Jada, jada

Det er ganske kjedelig med blogger som aldri fornyes. Hvor det står det samme i flere dager, eller uker alt ettersom.Min yngste søsters blogg er litt sånn. (Jakten på fugleinfluensaen, se link til høyre) Den oppdateres annen hvert jubelår, og samler opp endel kommentarer. De sier at de bare av og til kommer inn på bloggen, og aldri kan lese kommentarene, fordi Vietnamesiske myndigheter driver sesur på deler av internett. Sikkert spesielt på slike områdersom blogger, hvor man kan bedrive ytringsfrihet. Men uansett, jeg må innrømme, skamfull, at jeg har latt bloggen gå for lut og kaldt vann de siste dagene. Hvis jeg kan lirke inn en unnskyldning, så er det denne damen på siden - nissemor. Jeg har hendene fulle med nissemor for tiden, med to forestillinger daglig, og 19 utsolgte hus resten av måneden. (Jeg gleder meg til juleferien)
Noen barn oppfører seg når de går på teater. Det er spennende og nytt, og en velkommen forandring fra kjedelige klasserom. Andre er så små at de blir helt oppslukt av stemningen og spenningen, og sitter storøyde og fascinerte på første rad. Men så finnes det unger da, som alltid skal tøffe seg, være frekke med nissen prøve å motsi og trekke i tvil alt som blir sagt på scenen, og ødelegge for de minste. Hittil har vi vært spart for disse, men i dag hadde vi et par på siste forestilling. Stønn. Jeg gikk opp og satt meg sammen med dem i salen, og trykte dem godt inntil meg. Da ble det stille, og de tøffe ni-åringene ble tause og blussende. He he. Ekte nissetriks. Vil oppfordre alle mine venner med barn til å oppdra dem til å bli kritiske og gode teatergjengere.