Mer her

Tenkte jeg det ikke

Les her

Da var det over!

Det har nemlig ikke regnet på over et døgn. Det var så nære... Men det ble altså ingen rekord. Vi slo ikke den gamle norgesrekorden engang. Neida, for den er det nemlig Bærum som har! Tenk det - det har regnet mer i Blærum enn i Bergen (en gang på 1930-tallet). Og i den idiotiske bygda i nordhordaland, hvor det hadde regnet ti dager lenger enn her, regner det sikkert enda, og det kan det gjerne fortsette med for min del. Jeg har nemlig vært ute i dag, uten paraply for første gang siden 29. oktober, og på himmelen (som forresten hadde en merkelig fin farge), var det en slags planet. Gulaktig, og ganske stor. Jeg mener å ha sett den før, men husker ikke hva den heter. Ga fra seg en del lys, iallefall.

Men nå har skyene selvsagt intatt sine vante plasser, og om litt laver det sikkert ned igjen, forhåpentligvis ikke i 86 dager til...

Syndebølgeflodregnet

Jeg registerer at ulike mennesker har operert med ulike tall i denne regnstafetten. Men BT har en spalte på førstesiden hver dag, hvor de holder regning (hi hi), og i dag er det altså fantastiske 82 dager. Vi klarte iallefall å tangere den galmle norgesrekorden. Og bedre blir det, for det er meldt nedbør i form av frosset og tinet vann så langt værmeldinga går, altså mandag. Min værsyke medboer har begynt å titte på boligannonser, og han har 18 dager igjen..=] Noah holdt ut i 40, men vi seiglivede vestlendinger lar oss ikke skremme av 82. (Hvem vet, kanskje Levende Ord har begynt å bygge en ark? Muligens har de allerede stukket av med noen laushunder og geiter?)
Men mest irriterende for tiden er berrrrgensere som utbryter (spontant og lidenskaplig) at de elskerrr det herrrlige rrregnet herrr i Berrrrrrgen. Arg!

Her i gården går vi nå stille i dørene. En skremmebølge har startet, og ingen vet helt hvem som begynte, men alle er svært klar over at den foregår. Alle skremmer hverandre ved en hver gitt anledning. I går stod jeg opp kl 0700 for å skremme livskiten av en av de andre medboerne som kom hjem fra nattevakt. Han skvatt, ja!

Nå spøker det

her. Ja, altså det spøker ikke her i redaksjonen i den forstand at noen går igjen, men det spøker for rekordene. Etter snart tre klissvåte måneder her i Vestlandets hovedstad, ser det ut til at det skal bli opplett på torsdag. Opplett, folkens. Altså ikke nedbør av noe slag. Det skal bli rart. En hel dag uten surklende sko og dryppende klær.

Problemet er jo imidlertid at vi i dag teller 79 regndager. (Nytt jubileum i morgen), og onsdag er vi oppe i 81. Norgesrekorden i sammenhengende drittvær visstnok er 82 dager. Og da må det jo selvsagt stoppe på 81, slik at hele regnhelvetet har vært helt bortkastet. Jeg går nå massivt inn for regn frem til 83. dag, og deretter sol og sommer resten av året!

Og jeg er visst oppdaget av de fleste gamle leserne, men det er jo bare stas!!

76, kjære lesere 76!!

Oh yes...
Det druser ned regn på Regnhelvete-redaksjonens lille skråtakvindu. At regn, altså vann, kan lage så mye lyd!? Jeg våkner om natta av aggressivt vannfall, blir våt på skoene på vei til jobb (jo, de er imprignerte, men her snakker vi Bergen), hopper gatelangs over vanndammer på vei hjem mens jeg prøver å manøvrere handleposer og paraply - nåde den som ringer da...
Hvorfor, egentlig? Ja, jeg er kommet dit nå. Der veldig mange er. Jeg trenger grunner. Hvorfor bor vi her? Hva er vitsen? Noen som føler for å overbevise meg?

Og hvor blir egentlig alt vannet av? Hvorfor er ikke byen oversvømmet for lenge siden?

Aktivitet i regnet

Selv om vi snart er ferdig med den 73. regndagen er det ingen grunn til å falle inn i fortvilelse og handlingslammelse. Det er faktisk mye man kan gjøre selv om himmelen spyr ned vann. I dag har jeg for eksempel vært ut og seilet. I seilbåt, altså. Faktisk klippet jeg håret rett før, og det var jo kjempelurt. Frisk bris og kuleregn i byfjorden, gjorde underverker med frisyren. Dum som jeg er. Benjamin forsøkte å trøste med at den lignet på noe fasjonable mennesker er villig til å betale tusenvis av kroner for - en frisk og vilter vase av hår. Jo jo. Seilturen var av det minneverdige slaget. Først gjennomgikk vi sikkerhetsrutinene. Jeg og Benjamin altså, sistnevnte langt mer sjøvant enn meg selv. Så fikk vi ikke start på motoren, brukte mye tid på den. Omsider fant vi feilen, fikset den, øste båten, og la ifra. Vel ute mellom Laksevåg og Nordnes gikk vi opp i mot vinden for å heise storseilet, og da det var oppe fant vi ut at noen hadde ødelagt festet til bommen, så den var umulig å styre. Ned igjen med storseilet. Opp med forseilet, og hyggelig seiling i 4 minutter. Plutselig stiv kuling utenfor Nordnes, voldsom krenging på båten (ripa var under vann) akkurat i det jeg skulle ta opp kameraet for å forevige idyllen. Meg selv veggimellom i båtens indre. De neste 20 minuttene - forsøk på å holde begge seilene fast mens vi manøvrerte oss inn igjen. Vel inne - kakao og saltvannsbefengt sjokolade på kaia. Herlige Bergen...

Det er en stor dag

i dag - av flere grunner.
1 - Det regner (!), og
2 - Kjære Ingerid skal feire sin 30 fødselsdag - HURRA!

Den 70. regndagen skal selvsagt feires med kaffe og kake her i Regnhelvetets lille redaksjon. Lenge leve grå skyer og våte sokker! En av min medboere erklærte under frokosten i dag at hvis det regner i 100 dager, så flytter han. Han har altså 30 dager på seg, og det ser ikke bra ut, siden neste ukes værvarsel ser slik ut:


Men Ingerids store fest blir nok ikke spolert av noen edle dråper fra himmelen! Benytter anledningen til å gratulere, og ønske henne mange gode stunder videre i Regnhelvetet!

Protestblogging

Ser man det - det regner på 69. dagen, og jeg blogger for fulle seil og tom sal. Hi hi... Endelig en blemmelig hogg (evt. hemmelig blogg), som jeg alltid har ønsket meg. Jeg har klart det alle en eller annen gang har tenkt på - å arrangere sin egen død, og leve videre i all hemmelighet parallelt med alle som tror du ikke finnes lenger. Sørger de? Vel... Maser de? Nei, ikke nå lenger. Det har de nok gitt opp for lenge siden. Og bare vent, det stopper nok ikke her! Jeg skal blogge helt til det slutter å regne!

Oh, yes...

Jeg har pusset opp bloggen! Så nå er alt i riktig vakre regnfarger.
Regnfarger i regnhelvetet. 68 dager altså...

Vups..

Jeg har blitt fersket allerede. Silje har oppdaget at jeg har blogget litt igjen..men har noen andre merket det? Ikke godt å si. Når jeg sitter her og drikker te på rommet mitt med skråtak og skråvindu, merker jeg at det er faretruende stille ute. Det regner ikke... Det kan hende at det har regnet tidligere i dag, men at det har tatt en pause. Det kan også hende at det ikke har regnet i dag i det hele tatt, og at regnet planlegger å infinne seg til lunsj. Men tenk om det ikke kommer til å regne i det hele tatt? Etter over seksti dager med regn, går jeg nå inn for 100. Heia 100! Tenk da - 100 dager med regn! Tenk å få oppleve det!? Men så har vel regnet tenkt å gi seg på 69, eller 83 eller 91. Jeg håper og håper på 100, med en litt dobbel intensjon. Fordi hvis jeg håper på mer regn, slutter det sikkert, og samtidig er det lettere å holde ut regnet når man heier på det. Hvem vil være med i konkurransen? Hvor mange dager blir det til slutt?

HA HA!

Jeg blogger igjen! Dette er ikke et av nyttårsforsettene, så jeg vet ikke hvor lenge det varer.
Antakelig har jeg ingen lesere lenger, så jeg er spent på å se hvor lang tid det går før noen oppdager meg..knis...

Denne perlen har jeg stjålet fra bloggen til Stine, og jeg publiserer den igjen, bare sånn i tilfelle jeg har noen lesere hun ikke har (eller noen lesere i det hele tatt...)

USA - et Eldorado for advokater:

Nok en gang har vinnerne av årets "Stella Awards" blitt kåret.

Stella Awards er oppkalt etter den 81 år gamle Stella Liebeck, som sølte kaffe på seg selv og saksøkte McDonald's fordi kaffen hennes var for varm. Stella Awards er altså årets sprøeste søksmål som har endt opp med seier i rettssalen.

Og her er altså rangeringen i år:

6. plass: Kathleen Robertson fra Austin, Texas ble tildelt 80 000 dollar av juryen etter at hun brakk ankelen da hun snublet over et barn som lekte i en møbelforretning. Eieren av forretningen var mildt sagt overrasket over juryens avgjørelse, særlig ettersom barnet var Kathleen Robertsons egen sønn.

5. plass: 19 år gamle Carl Truman fra Los Angeles ble tilkjent 74 000 dollar pluss dekning av utgifter til medisinsk behandling etter at naboen hans kjørte over hånden hans med en bil. Carl hadde ikke oppdaget at det satt noen i bilen da han skulle prøve å stjele naboens hjulkapsler, men juryen mente tydeligvis at det likevel var unødvendig at bilens eier skulle kjøre over hånden hans.

4. plass: Terrence Dickson fra Bristol, Pennsylvania var i ferd med å forlate huset, som han nettopp hadde brutt seg inn i, igjennom garasjen da han til sin forferdelse oppdaget at den automatiske garasjeportåpneren ikke virket. Han kunne heller ikke komme seg inn i huset igjen, etterson døren mellom garasjen og huset hadde gått i lås da han lukket den. Familien som bodde i huset var på ferie, og Terrence tilbrakte åtte dager i garasjen før de kom hjem igjen. Han overlevde på en kasse Pepsi og en sekk hundemat han fant i garasjen. Han saksøkte husets eier fordi hendelsen hadde påført ham unødvendige lidelser. Juryen var helt enig og tildelte ham 500 000 dollar.

3. plass: En restauranteier fra Philadelphia ble dømt til å betale 113 500 dollar til Amber Carson fra Lancaster, Pennsylvania. Hun skled på en dam med brus på gulvet i restauranten og brakk halebenet. Det uforståelige med dommen var imidlertid at væsken var på gulvet fordi Amber hadde kastet den på kjæresten sin under en krangel tretti sekunder tidligere.

2. plass: Kara Wilson fra Claymont, Delaware vant et søksmål mot eieren av en nattklubb etter at hun falt fra vinduet på badet og slo ut fortennene sine. Dette skjedde da Kara prøvde å snike seg inn igjennom vinduet for å slippe å betale $ 3.50 (23 kroner) i inngangspenger. Hun ble tildelt 12 000 dollar pluss full dekning av tannlegeutgifter.

1. plass: Årets vinner ble Merv Grazinski fra Oklahoma City. Hun hadde nettopp kjøpt en enorm campingbil av merket Winnebago. På veien hjem, mens hun kjørte på motorveien, satte hun cruisekontrollen på 70 mph (112 km/t) og forlot førersetet for å lage seg et smørbrød. Som forventet kjørte campingbilen av veien, veltet, og ble totalvrak. Mery Grazinsky saksøkte Winnebago fordi det ikke sto i manualen som fulgte med kjøretøyet at man ikke kunne forlate rattet når man satte på cruisekontrollen. Juryen tildelte henne 1 750 000 dollar (11.4 millioner kroner!) og en ny campingbil. Winnebago endret faktisk manualene som blir gitt ut sammen med campingbilene etter rettens avgjørelse, i tilfelle det finnes flere idioter der ute.