I en av Stavangers små, søte gater, ligger det nemlig et utested som heter Nr 15, som underholder hele gaten med høyrøstet og masende trubadur, lettkledde damer både inne og ute, og en tidligere bokser som dørvakt. Det var denne lokale ex-bokseren som fanget min oppmerksomhet, la oss kalle ham Ole. Det slo meg nemlig denne sene nattestimen, ved synet av det krøllete, glisende bokserhodet, at hvis jeg noen gang skulle gjøre noe virkelig ille i livet – mord eller lignende – og bli dømt til livsvarig fengsel, så ville det vært en vel så tung straff for meg å bli tvangsgiftet til Ole. Å måtte våkne opp hver morgen ved siden av ham i sengen, etter en natt jeg overhodet ikke har orket å tenke på enda. Gre mitt platinablonde hår, og iføre meg den påkrevde hvite buksen med tilhørende topp. Småpludre med Ole over frokosten, og bre leppestift over mine silikonfylte lepper. Følge ham på trening, og bla i Se og Hør mens han slår fra seg i ringen. Lytte henrykt når Ole synger duett med sin far på nattklubben, og – hvis jeg hadde gjort meg fortjent til livstid med forvaring, ville forvaringen bestått i å jobbe i baren på Nr 15, side om side med min mann og hans venner.
Nei, jeg skal holde meg i skinnet og på den rette siden av loven, tenkte jeg og ruslet videre.
